Når musikkens normer brytes

Comment

Når musikkens normer brytes

Det er stille. Den svale lyden av en finger som seiler rundt kanten på et krystallglass fyller rommet; det har begynt. Én tangent blir trykket ned. To. Så tre. Rolige toner fra flygelet akkompagnerer den skjøre lyden som vibrasjonen i glasset gir. Tre fiolinbuer strykes opp mot en xylofon, og den myke sildringen skaper en sær balanse i det musikalske samspillet jeg bevitner. Gradvis høres raslingen fra to store symbaler som bygges opp mot et ivrig smell. Så blir det stille igjen. 

Jeg er flue på veggen når 6.klassinger fra en Bergensskole har besøk av Vi komponerer! fra BIT20. I dette prosjektet får skolebarn prøve seg som både komponister og musikere. 

LES MER

Comment

Comment

VELKOMMEN!

VELKOMMEN TIL EN NY SESONG MED BIT20 ENSEMBLE!

Musikk handler ikke bare om lyd. Musikk omfatter også rom, tid, bevegelse, samhandling, utveksling — ikke minst handler den om mennesker. Gjennom sitt tette samarbeid og sine stadig flere felles erfaringer med å lage musikk, har menneskene i BIT20 preget Bergens kulturliv i mer enn 25 år. Det kjennes ærefullt å få lov å være deres kunstneriske leder, og med det få delta i et team hvor felleskapets visjoner og forpliktelse, sammen med deltakernes personlige lidenskap, evner og særpreg, har fått utforme ensemblet. Dette gjelder ikke bare instrumentalistene; også utdanningsteamet, administrasjonen, frivillige, hospitanter og publikum har bidratt til å skape den dynamikken som er BIT20.

Tilsvarende bidrar utøvere og organisasjonene vi samarbeider med; i Bergen, i Norge og internasjonalt. Dermed har det vært en glede å utvikle denne sesongens program sammen med Tarek Atoui og Bergens internasjonale kunsttriennale Bergen Assembly, Arena Festival i Riga, Performance Art Bergen, Festspillene i Bergen, Borealis – en festival for eksperimentell musikk, Only Connect i Oslo, Bergen Nasjonale Opera, Griegakademiet, Avgarde, nyMusikk Bergen, forskningsprosjektet Wheels Within Wheels, Bergen senter for Elektronisk Kunst (BEK) og sist, men ikke minst, med komponistene vi fremfører stykker av.

Denne sesongen starter vi vår egen klubb for talentfulle unge og amatører. Vi åpner øvelsene våre for publikum og arrangerer en minifestival. I tillegg kommer vi til å utforske nye måter å jobbe sammen på, i ensemblet og med andre utøvere. Vi feirer musikken til noen av komponistene vi liker aller best, og gjør hva vi kan for å dele eventyret det er å lage ny musikk med så mange av dere som mulig.

Velkommen!

Alwynne Pritchard

Kunstnerisk leder

BIT20 Ensemble

Comment

TAKTFULLE TYPER

Comment

TAKTFULLE TYPER

Kantinen på Griegakademiet, er avlang og gul, akkurat som fasaden på det gamle skolebygget det ligger i. Rundt meg sitter det en håndfull musikkstudenter, alle er opptatt med sitt. En har store øreklokker på, en annen sitter og trommer på bordet. «Dette er akkurat sånn som i Fame», tenker jeg spent. En ensom student som trommer med hendene, før hele kantinen bryter ut i dans og musikk.

Jeg skal møte Peter Kates, slagverker i BIT20 Ensemble og førsteamanuensis ved Griegakadmiet, og to av hans studenter i forbindelse med Griegakademiet og BIT20s årlige samarbeidskonsert.

Peter kommer på slaget 11.00, og spør meg om studentene hans er der. «De burde være her til nå» sier han, nesten til seg selv. «De burde vite bedre enn å ikke være presise.» Vi setter oss og Peter begynner å fortelle om det fjerde samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonen og ensemblet.

– Vi startet dette samarbeidsprosjektet fordi det er god idé, og det er det fortsatt. Unge musikere får sjansen til å jobbe skulder mot skulder med profesjonelle. Alt som leder opp til fremføringen krever mye undervisning og øving. Studentene får ikke bare oppleve den stoltheten som følger med det å holde en god konsert, på veien får de også erfaring med hva det vil si å være profesjonell. Når man samarbeider med sin egen lærer, eller en annen profesjonell, så forstår man bedre alvoret.

Les mer

Comment

KUNST SOM PROMOTERER KUNST

Comment

KUNST SOM PROMOTERER KUNST

ERIC BOOTH LÆRER BORT SIN METODE I BERGEN

«Those who can, do; those who can't, teach» skrev George Bernard Shaw i et av sine skuespill. Sitatet er kjent for de fleste. Om ordtaket skulle vise seg å være sant er Eric Booths metode vaksinen mot den dårlige læreren. I Booths modell er nemlig den som kan, den utøvende kunstneren, en viktig «lærer» gjennom sitt møte med publikum.

Gjennom sitt eget begrep the Teaching artist har Eric Booth utviklet en rekke konsepter som kan være nyttige i kunstledelse og kunstformidling. Bakgrunnen til Booth som skuespiller med karriere på Broadway hindrer ham likevel ikke fra å arbeide med hele kunstfeltet. Han har tilknytning til berømte institusjoner som Juilliard og Stanford, og har som underviser arbeidet med alt fra barnehagebarn til phd.-kandidater.

Seminaret han holder i Bergen 21. og 22. april har temaet innovasjon og publikumsutvikling i kulturfeltet. Ideene om publikumsutvikling har fått stadig større plass i kulturbransjen. Kjernen i Booths virksomhet er å bringe flere mennesker i kontakt med kunstopplevelser og kunstorganisasjoner. Dette gjøres ikke bare gjennom tradisjonell markedsføring. Bevisstheten rundt å tenke på sitt publikum når man arbeider med den kunstneriske programmeringen, og hvordan man kommuniserer dette innholdet til ulike målgrupper, har økt de siste årene.

Seminarets første dag, torsdag 21. april, retter seg mot kunstneriske ledere, direktører, daglige ledere og programplanleggere. Den første bolken tar for seg strategisk publikumsutvikling, den neste: praktisk publikumsutvikling. Fredag 22. april er det utøvere og kunstnere som er målgruppen. Her skal Eric Booth fokusere på selve publikumsmøtet, samt kunst og kreativt arbeid i klasserommet.

Det er ikke bare det å lære elever å skape eller utøve kunst som er målet for Booths "teaching artist-metode," men også at eleven, eller publikummeren, skal få mer ut av kunstopplevelsen. Booth er også opptatt av kunstnerens rolle, at kunst binder folk sammen og bedrer lokalsamfunnet.

BIT20 Ensemble, Bergen Filharmoniske Orkester, Bergen Nasjonale Opera og Kultur Vest arrangerer dette seminaret med støtte fra Festspillene, Carte Blanche, DNS, Hordaland Teater og Høgskolen Stord Haugesund. 

Seminar om innovasjon og publikumsutvikling i kulturfeltet.

Tid: Torsdag 21. og fredag 22. April 2016

Sted: Grieghallen, Bergen

Språk: Engelsk

Pris: 500 kr per person, per dag

Påmelding: innen 4. April til trude@bit20.no

Program: Last ned fullt program

 

 

 

Comment

Book of Hours

Comment

Book of Hours

I sentrum av konserten vår den 6. februar i Korskirken står Julian Andersons Book of Hours (Tidebok på norsk). Anderson har latt seg inspirere av enkle bestanddeler fra middelaldermusikken og av de rike illustrasjonene som Tidebøkene hadde på 13-1400-tallet.

Tidebøkene inneholdt salmer og bønner i form av sang, resitasjon eller stille lesning som skulle leses opp til forskjellige tider av døgnet utenom messene i kirken.

Dette går helt tilbake til urkristendommen og var typisk for klosterlivet. Men de har også vært en viktig del av katolsk fromhetsliv utenfor klostrene, noe mang en illuminert ”Book of Hours” fra middelalderen vitner om.

Bøkene var vakkert utformet med både forgyllet skrift og dekorasjoner. For de rikeste i samfunnet ble tidebøkene spesiallaget for personen som skulle ha den, og slik ble bøkene gjerne et arvestykke som ble videreført i generasjoner.

Tidebøker var en viktig del av middelalderen, men de forsvant delvis som en følge av reformasjonen i Norge. Likevel eksisterer de fortsatt og brukes den dag i dag.
I vår tid er det ikke så strenge regler for når på døgnet de forskjellige bønnene skal leses.

Det Bergensbaserte ensemblet Currentes har jobbet mye med middelaldermusikk, og har til denne konserten plukket ut elementer fra Andersons verk som de igjen skal improvisere over i Ars Nova-stil, en musikkstil fra nettopp den tiden Book of Hours er inspirert av. Sammen med musikere fra BIT20 ensemble vil denne forestillingen bli en forsking av både nye og gamle toner, samt noe improvisert.

Det er ikke alltid så lett å sette fingeren på akkurat hva det er som får musikken til å høres middelaldersk ut. Videoen under prøver å få frem noen av elementene som er med på å få frem den riktige stilen.

Comment

SOMETHING IN COMMON

Comment

SOMETHING IN COMMON

We are closing in on the Welcome party for Alwynne Pritchard (ØSTRE. 12.11 kl 20.00) For the occasion she has taken the time to write down here vision for the evening, maybe also the future for BIT20 Ensemble. You can read her text here;

For me, one of the most fascinating and important things about music is how it defines and expresses the way we live together. Music isn't only about sound, its also about space, time, movement, interaction, exchange, and ultimately about people. The BIT20 Ensemble is made up of a group of people whose intimate and shared experience of making music has been an integral part of Bergen's cultural life for more than 25 years. More than that, I've heard them play in Oslo, at IRCAM in Paris and at renowned festivals in Warsaw and Huddersfield. They've travelled to Tanzania, Egypt, Vietnam, Russia, Canada and Germany. BIT20 is Bergen's only ensemble of its size dedicated to playing contemporary music, and for this reason it has a unique and vital role to play in the cultural life of Norway's cultural capital. But as I said, it's also simply a group of people whose imagination and commitment, whose combined personal passions, skills and idiosyncrasies have made it what it is. And I'm not only talking about the musicians: the ensemble's education team, administration, volunteers, interns and audience all contribute to the dynamic that gives BIT20 its identity. For this reason, the party I've curated to kick-off my artistic directorship will include performances by all of these people, as we celebrate the act of making music together, exploring musical space and time, the physicality of performance, the shared act of listening and the adventures of musical interaction and exchange.  

All the pieces we'll be performing make use of either verbal/text or graphic notation. In other words, stuff that doesn't at first glance look like music at all. As well as graphic scores by the German composer Gerhard Stäbler, the event will feature classic Fluxus pieces by Milan Knizak, Ken Friedman, George Brecht, George Maciunas, Lee Heflin, Emmett Williams, Takehisa Kosugi, Albert M. Fine and Alison Knowles. These will be performed alongside Benedict Mason's Tape 1 from his beautiful book of text pieces Outside Sight Unseen and Opened. We'll also be performing my own Vitality Forms 2, combining text and graphic notation, as well as making use of six facial performers who also function as scores for the musicians. Here, the human face becomes musical notation too.    

All of these pieces are as much about the act of performance as they are about sound. Gerhard Stäbler's Hart Auf Hart, consisting of only overlapping barcodes, leaves the musicians no alternative but to find their own common solutions to the problems of realising the score. Performance, musical or otherwise, is much an act of agreement as interpretation. The advantage with verbal/text notation (i.e. written words) is that as well as being broad in scope, it can also express ideas with great precision. Whereas a musical score prepares only a musical situation, a text or event-score prepares one for events in all dimensions. George Brecht, in describing the Fluxus movement wrote "individuals with something unnamable in common have simply naturally coalesced to publish and perform their work. Perhaps this common thing is a feeling that the bounds of art are much wider than they have conventionally seemed, or that art and certain long established bounds are no longer very useful." This fascination with what defines the bounds of art endures to this day and is something I'm looking forward to addressing vigorously with BIT20 in the years to come. As for this event, it's not only the bounds of art but the mysterious boundaries and abstruse interconnections between music, performance, artists, administration and audience that I'm hoping we'll be able to explore and expand together.

Take a look at the program here, and we wish you all welcome to the party 12.11 kl 20.00 at ØSTRE. 

Programme:

George Brecht, Three Telephone EventsTwo Durations & Three Window Events

Albert M. Fine, Ice Cream Piece

Ken Friedman, Magic Trick #2 & Bird Call

Lee Heflin, Fall

Milan Knizak, Fashion

Alison Knowles, Piece for A

Takehisa Kosugi, Chrinomy 1

Emmett Williams, The Gift of Tongues

Performed by (in alphabetical order): Trude Bruket, Marta Jacob, Peter Kates, Trond Madsen, Odd Kristian Ophus, Alwynne Pritchard, Jarle Rotevatn, Agnese Rugevica, Thea Meidell Sjule, Mia Julie Wiland & Ingela Øien.

Dawn Scarfe, Air Traffic

Air Traffic uses audio recordings to document the influence of the wind on the strings of an Aeolian harp, and the sounds of planes flying overhead in the greater distance. It explores how sound interacts with its environment, enabling us to hear aspects of our surroundings that would otherwise be silent.

Performed by: Thorolf Thuestad

Alwynne Pritchard, Vitality Forms 2

Performed by: Trude Bruket, Marta Jacob, Peter Kates, Trond Madsen, Randi Netland, Karina Opdal, Eva Pfitzenmaier, Jarle Rotevatn, Agnese Rugevica, Mia Julie Wiland & Ingela Øien.

- Interval -

Gerhard Stäbler, Hart Auf Hart & Earplugs (with Cassandra)

Performed by:  Peter Kates, Trond Madsen, Jarle Rotevatn, Agnese Rudevica, Ingela Øien + additional performers.

Benedict Mason, Tape 1

Performed by:  Peter Kates, Trond Madsen, Jarle Rotevatn, Agnese Rugevica & Ingela Øien.

Comment

Trond Madsen, medlem av BIT20 om Györgi Ligeti

Comment

Trond Madsen, medlem av BIT20 om Györgi Ligeti

I anledning konserten 17. oktober der BIT20, med kunstnerisk leder og dirigent Baldur Bönnimann, skal gjøre et portrett av en av nyere tids største komponister, Györgi Ligeti, har Trond Madsen skrevet et innlegg om sitt personlige forhold til Ligetis musikk.

Av Trond Madsen

Jeg husker godt første gang jeg hørte BIT20 spille. Det var i Håkonshallen. Jeg var 15 år og nokså uerfaren med nåtidens musikk. Oppgaven min var å være riggehjelp for spillelæreren min og jeg fikk betaling i form av en gratis konsert. Samtidig skulle jeg få oppleve fra innsiden hvordan et ensemble jobbet. Det jeg ikke visste var at jeg skulle få en musikalsk opplevelse som satte spor. Ligeti stod på programmet. Jeg hadde ikke hørt om han før, og ante ikke hva det dreide seg om.

Fra før var jeg var litt trent i å gå på konserter med Harmonien. Der satt jeg og lyttet mens tankene fikk fritt rom til å spinne avgårde i helt tilfeldige retninger, noe jeg også gjorde på denne konserten. Det skulle vise seg å bli en opplevelse for livet. Hva i all verden var denne musikken? Den traff rett i magen og gikk gjennom marg og bein. Hvorfor i all verden gjorde den det? Den var ikke noe spesielt fin, lite melodier å spore, men det var en kraft der som jeg aldri hadde kjent maken til. Klangen i musikken var krevende og traff meg fysisk. Jeg tror det er en av grunnene til at når jeg hører Ligeti i dag så må jeg bare stoppe opp og lytte. Jeg husker det var en rytmisk sammensetning som var uhørt komplisert og som må ha bidratt til denne kraften. Dette er noe jeg etterhvert har skjønt også er en viktig del av Ligetis musikk.

Det er noe absurd med musikken han skriver. Noe uforståelig. Musikken gjør narr av regler og vårt behov til å forstå. Og for en som meg, som liker det absurde, ikke forklarlige innenfor musikk var Ligeti en mester å se opp til. Det er kanskje sånn at ikke alt skal forklares, men oppleves sånn som det er. En musikalsk kraft som ikke kan, eller skal temmes? Det skal sies, jeg prøvde.

Noen år senere, mens jeg studerte på Norges Musikkhøgskole, prøvde jeg å forstå og intellektualisere Ligeti og mye annen musikk. Det er en morsom og viktig øvelse for en musikkstudent, men dette klarer jeg heldigvis nå for det meste å unngå. Jeg opplever størst glede med musikk når jeg ikke lytter som en fagperson, det er ikke alltid lett. Det betyr ikke å lytte helt ukritisk, men å tillate seg selv å bli beveget og forstyrret av en dimensjon større enn seg selv. Det er utrolig deilig å sitte helt i ro og bare lytte. Å sitte i en konsertsal sammen med mange andre gjør lytteopplevelsen enda sterkere synes jeg. Det er noe med spenningen i rommet som forsterker det hele. Jeg er heller ikke fremmed for å lukke øynene når jeg er på konsert. Da får jeg konsentrert lyttingen enda mer, noe som kan gjøre opplevelsen enda sterkere.

Å gå på konsert med BIT20 kan være risikosport. Mye er nytt og man vet ikke alltid på forhånd hvordan man reagerer. Men sikkert er det at kvalitet står i høysetet. For meg er det å oppsøke og oppleve noe ukjent viktig i seg selv. Hvertfall når jeg utsetter meg for kunstuttrykk, uansett kunstart.

Å lytte til Ligeti er ikke farlig, men pass på, man kan bli avhengig!

Velkommen på konsert!

 

Comment

Gisle Martens Meyer (Ugress) om big data, sosiale medier, musikalske svermer og prosessen med å utvikle "The Bow Corpse"

Comment

Gisle Martens Meyer (Ugress) om big data, sosiale medier, musikalske svermer og prosessen med å utvikle "The Bow Corpse"

Gisle Martens Meyer, også kjent som artisten Ugress, er ikke en mann av få ord, men hva gjør vel det, når ordstrømmen inneholder så mange perspektiver og tanker om det å lage musikk og inspirasjonen bak? Teksten under kan kanskje forklare hvorfor han karakteriserer musikken sin som "Dystopisk-elektronisk filmmusikk - i moll med enorme beats!"

- Du har sagt at "The Bow Corpse" tar utgangspunkt i big data, sosiale medier og personvern. Hva tenker du på her?

- Stykket tar utgangspunkt i at bittesmå fnugg av data - spor som hver enkelt av oss daglig legger igjen på internett - samles opp, settes i system og analyseres av big data. Den enorme mengden data satt i system kan da plutselig fortelle veldig mye, ikke bare om oss som gruppe, men om individet som fnugget kommer fra. Fra å være lett skeptisk til sosiale medier har jeg gått til å mene at framtiden ser ut som et tydelig mørkt og fælt uvær som nærmer seg i slow motion, så sakte at ingen ser det. Myndigheter, teknologiselskaper og individer sitter på enorme mengder informasjon om oss. Vi strør om oss med data kontinuerlig, og ingen bryr seg om hvem som samler det opp, og hvordan det potensielt kan brukes - for det kan, blir, og VIL bli brukt. Vi holder på gi fra oss kontrollen til fremtiden, og det er fryktelig dunkelt hvem som er god eller ond, kanskje problemet er at det aldri vil bli tydelig. 

- Men hvordan gjenspeiles dette i musikken du har laget?

- Jeg gjør opptak av tusenvis av bittesmå mikrolyder rundt musikerne og instrumentene. Bittesmå lyd-fnugg, for eksempel fingeren som tar på buen, skoen som sklir på gulvet, leppene som berører munnstykket, klaffer som lukker seg - lyder publikum aldri hører. Men de ER jo der, hele tiden, disse fnuggene. Jeg har tusenvis av slike små lyder, som digitale instrumenter, som da enkelt dupliseres opp i voldsomme, enorme skyer. Så den lille fingerlyden blir plutselig en diger sverm av fingre. Og da er lyden, teksturen og meningen en helt annen. Og på samme måte som big data finner mening i massen av data-fnugg, henter jeg ut musikk, tekstur og mønstre fra disse enorme flokkene av lyd-fnugg. 

- Hvordan blir dette brukt under framføringen?

Disse «flokkene» eksisterer i sanntid, det er ikke noe teoretisk. Hver musiker har en sverm av sine digitale kloner, som følger det musikeren gjør på scenen. Så cellisten kan gjøre en enkel liten frase, og denne får enorme musikalske og soniske konsekvenser, når svermen reagerer og prøver å kopiere denne frasen. Det er her det interessante oppstår, og også hvor utfordringene oppstår. Hvordan få disse bitene til å bli både konseptuelt, sonisk og musikalsk interessante. 

- Dette er første gangen du skriver musikk som andre skal framføre? Hvordan har du gått fram?

- Det har vært en veldig kompleks og langsom prosess, hvor alle ledd har vært avhengige av hverandre. Jeg har jobbet med musikerne for å finne de riktige mikrolydene, jeg jobber med programmerer for å utvikle programvaren, jeg jobber med medkomponist/arrangør for å score orkesteret. I tillegg jobber jeg med produksjon for å få teknikk og maskinkraft til scenen og jeg jobber med koreograf for å få det romslige og visuelle på plass. Og alt er nytt, ikke bare for meg, men for alle involverte. Så det har ikke vært en vanlig lineær komposisjonsprosess, men mer en sirkulær prosess, hvor biter har blitt fylt inn etterhvert. Det kan være vanskelig, men når sirkelen først er i loop, er den skrekkelig mye mer interessant enn en tradisjonell strek. 

- Du kan ikke skrive ned musikken din selv som noteskrift. Hvordan har samarbeidet med medkomponist Craig Farr vært? 

- Det har vært veldig interessant, givende og spennende. Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville prøve å bli en samtidsmusikk-komponist på papir, men heller utnytte at jeg hadde et ensemble til rådighet, og så finne ut hva som kan være interessant å få ut av dette ensemblet utifra mine ideer og prosesser. Til enkelte partier har jeg nokså tydelige og spesifikke ideer og instruksjoner til Craig, fordi vi er avhengig av at musikerne gjør spesifikke grep sammen med svermene. Andre partier produserer jeg ut nokså ferdig musikk, men lar det være opp til ham å arrangere dette ut med ensemblet best mulig, og noen steder demoer jeg bare med piano "sånn ca noe sånt". Jeg har prøvd å stole veldig mye på Craig, overlate mest mulig av det musikk-teoretiske rundt ensemblet og fremføringen til ham. Jeg lar ham gjøre sitt nokså fritt, og når jeg får materialet tilbake fra ham, så tilpasser vi softwaren, og klonene om det er behov for det. Prosessen må være veldig elastisk og tilpasningsdyktig. 

Craig har forresten også skrevet inn noen egne satser i verket. I disse delene kan jeg konsentrere meg om hvordan svermene skal reagere og samspille med musikken. Det hjelper også både på helhet og fremdrift at det er to ulike komponister sine stemmer som kommer til orde. Men vi lar temaene og hovedideene gå igjen i alle satser, så det blir et helhetlig verk rent musikalsk. Kvelden  får en "elektronika" struktur med konturer av låter. 

- Har det gitt mersmak å skrive for akustiske instrumenter?

Det har vært skrekkelig interessant å sette seg inn i hvert instrument, og ikke minst hver person bak instrumentet. Å bli kjent med musikeren er like viktig som instrumentet. Musikken komponeres ikke bare for instrumentet, men også for mennesket. Verket er i høyeste grad skrevet for BIT20-musikerne, og de spiller jo med tusenvis av kloner av seg selv. Å utforske, utvide og utdype hva som fins i en musiker, et instrument, et menneske, er definitivt noe jeg ønsker å fortsette med.  

- Til slutt, du kaller stykket "The Bow Corpse" - hva betyr denne tittelen egentlig?

- Den har flere betydninger både på engelsk og oversatt til norsk. "Bow" henspeiler både på buen, et verktøy som stryker og skaper spenning, setter ting i vibrasjon, men også våpenet buen, som benytter den samme spenningen og krummingen til å skyte spisse gjenstander. Samtidig kan det bety å bukke, å bøye kroppen i respekt, ydmykhet eller skam. "Corpse" på engelsk betyr menneskelik, men "corps" er jo også en gruppe mennesker  som opererer sammen, i flokk. Så en mulig tolkning er et kuet korps. En annen er et lik i stram spenning.

Og så synes jo jeg det er interessant at "corpse" - "lik" på norsk også er det samme ordet som å "like", for eksempel noe på Facebook. Sosiale medier er jo på mange måter et enormt korps av kadavre som endeløst bøyer seg for de samme tingene… 

Comment

Alwynne Pritchard, new Artistic Director for BIT20 Ensemble from 2016

Comment

Alwynne Pritchard, new Artistic Director for BIT20 Ensemble from 2016

Alwynne Pritchard becomes BIT20’s new Artistic Director from 2016, following Baldur Brönnimann, who then ends his 5 year period with BIT20.


I am thrilled to be taking up this position with the BIT20 Ensemble, having worked closely with them over the past 8 years as both Artistic Director of the Borealis festival, and as a composer on their education and outreach programs. Baldur Brönniman has done much exciting and adventurous work with the group in the past years, and I am looking forward to continuing his close relationship with the musicians and his bold approach to programming, says Alwynne Pritchard after the appointment. 

There was a huge interest in the position, which was announced widely in Norway and abroad. Pritchard was in competition with over 40 relevant applicants, and was offered the job after a thorough process.

Alwynne Pritchard was the best qualified of the applicants, and we feel assured that she will bring us further into the future through exciting and ground breaking artistic projects, says Peter Kates, musician and member of the Board of Directors in BIT20.

We have had an artistic upswing with Baldur, and are looking forward to continuing with Alwynne our commitment to bringing contemporary music to a broad public. She has a distinct artistic profile with a basis in composed music, but constantly challenges boundaries. Her strength is that she acts just as naturally in the roles of composer, performer and leader of composition projects for and with adults and children. This is not an obvious thing to do, Trude Bruket, General Manager of BIT20 points out.

Pritchard is currently based in Bergen, and works as a freelance composer and performer. 

She will premiere her solo project DOG/GOD at Bergen international Festival on Thursday 4 June 8 pm at Østre. She has commissioned a series of short music-theatre pieces, all of which make substantial vocal and physical demands on the performer. The idea came to her on reading Paul Auster’s novel Timbuktu, in which Mr Bones, a likable mongrel, is the main character.

Comment

Comment

Larry Goves: The Devotions - music as secular prayer

As a lover of music from a young age I thought I knew a little bit about music; what music does for me and what music means to me. But that was before my intership at BIT20 Ensemble had started.  Just after finishing my masters degree in Literature the University of Bergen sent me to BIT20 Ensemble to work for them for a 5-week period. I got a chance to take a deeper look at a small genre: Contemporary and experimental music!

After a week with the ensemble I have discovered that a very complex and interesting world of art had almost passed me by – but just almost. Non the less contempory music is very much art, and art is something i think about daily. We all know the french phrase ”l´art pour l´art” and this is very much true; art stands alone and needs nothing to be what it is. But i think it is also true about art that it can mirror society in many different ways. And that this mirror is very interesting and unpreditable.

For Borealis 2015 the ensemble will be performing different works by two of Europes most exciting young composers: Manchester-based Larry Goves and German composer Johannes Kreidler.

The work composer Larry Goves has written for BIT20 Ensemble, The Devotions, is inspired by J.D. Salingers famous novel Franny and Zooey (1961). In this piece the composer uses the character Franny Glass as a starting point for a sequence of musical explorations. Franny is the protagonist of the Franny section of the novel; a 20-year old college student who is having a spiritual breakdown. She is desillutioned with college life - both academically and socially. The society Franny belongs to; middleclass america, is both exposed and questioned in the novel. Mayor themes from Salingers literary work emerge when Franny describes college life as “phony” and “fake”.

She carries a small green book with her at all times: ”Jesus Prayer”; a repetitive prayer which is meant to cleanse ones spirit. The prayer is a response to Frannys frustrations with both society and culture. She struggles between her devotions and her own conformity. She questions her reality. Through prayer and meditation she gets an outlet to something bigger and more powerful than everyday life – something holy. Music can do this too, just as prayer can get us closer to notions of holiness; music can be the space and the link between us and what is holy.

Larry Goves has translated this ideas of prayer based on Frannys character into an exploration of musical repetition and transformation. He describes The Devotions as ”music as secular prayer”. Does this mean music and prayers without God? Goves explores ideas of prayer separated from religious faith; ideas of prayer as private rituals and repetitions in everyday life just as Franny is starting to do.

Prayer in everyday life is very much possible without God, but not without some notion of holiness. The devotion prayer and music can awaken in us does contain elements of holiness. In a secular society I believe music can be a way to experience feelings of holiness and greatness. After listening to The Devotions at rehearsals prior to the concert (march 13), seeing the musicians at work, the sound waves making their way through the room; there is no doubt in my mind that the moment was exalted through the art of music.

 

Photograph: Andy Sawyer. 

Photograph: Andy Sawyer. 

 

 

What would you say characterizes your music?

This is such a big question it is difficult to decide how much detail to go into. I suppose I can say some broad things; most of the music I write, even when I don’t really mean it to, seems quite intimate and fragile to me. I think of my music as experimental is certain respects in that there is a degree of uncertainty in where an idea might lead and I aspire to generate new things. I have a strange love/hate relationship with romantic/19th century music and my own writing; some of those sounds are things I find difficult to leave alone although the music I write rarely sounds particularly romantic. My favourite ways of thinking about the music I write are as interacting patterns that I find pleasing and way of thinking about and exploring people interacting.

You have characterized your music as fragile and intimate and in The Devotions it is Frannys most personal and intimate worries you take inspiration from, what do you think the personal, private and ritual can offer as a cultural perspective? 

In this piece I'm interested in the role of ritual outside of a religious context. Really I was just inspired by the connection between mantras, christian prayer, and repetition in music which I find moving and comforting although I am not religious at all.

I like the dichotomy of musical composition as a private process and a public one. Even pieces of music with conceptual content contains so much ambiguity and moves people in different ways. I love artwork where I feel like I can see a privileged insight into someone through their work so my own work is often preoccupied with this. 

Can you tell us about your work process as a composer for and with BIT20? And what qualities does the ensemble bring to the piece?

For this new work I started with, in the first movement, a new approach to an existing structural idea of three kinds of material that gradually slow down, overlap and transform in a variety of different ways. The second and third movement reflect of this through different kinds of repetition and exploring some of the sounds raised by this ensemble and this sounds of the first movement. 

BIT20 are a wonderful ensemble. They have played this piece so well in Huddersfield so I can't wait to hear it again. I believe a collaborative relationship with an ensemble takes a long time to develop but BIT20 were very generous in the workshop and their approach. They manage to be honest about the difficulties of the work while also giving the impression that nothing is too much trouble. This is the best scenario for a composer coming to a group for the first time.

 By Karen Rosenstock, intern at BIT20 March 2015

Comment

Barn og unge - en viktig målgruppe for BIT20

Comment

Barn og unge - en viktig målgruppe for BIT20

Gjennom mange år har vi tilbydt barn i Bergensskolene prosjektet Vi komponerer gjennom Den kulturelle skolesekken i Bergen. Med støtte fra Hordaland fylkeskommunes Kunstnerisk utviklingsprogram (KUP) og Norsk kulturråds Kunstløftet har vi fått en unik mulighet til å utvikle våre barn og unge-prosjekter videre. Vi konsentrerer oss om innholdet og vil bli enda bedre på prosjekter som involverer barn og unge som skapende deltagere. Noe av det som har vært gjort i 2014 er at det har blitt utviklet flere "verktøy" i komposisjonsprosjektene, blant annet har vi inkludert instrumentbygging, kontaktmikrofoner og iPader som gir et større klanglig univers. Noen av høydepunktene i 2015, i tillegg til vår skoleaktivitet, er at vi gjennomfører et komposisjonsseminar over fire lørdager på Bergen offentlige bibliotek som et tilbud i bibliotekets UNG-satsning, gjester Barnas kulturhus med Lydgrotten - en spesiallaget forestilling for små barn - og ikke minst at vi skal framføre et nyskrevet verk av Torstein Aagaard-Nilsen som en del av Bergen filharmoniske orkesters familiekonsertserie 19. september. I dette verket lar Aagaard-Nilsen seg inspirere av, og henter musikals materiale fra, alle komposisjonsprosjektene vi gjennomfører i inneværende skoleår. Noen barn skal også delta som utøvere på selve konserten. Vi ser fram til et godt år i tjeneste for å spre ny musikk-glede til mange, særlig barn og unge!

Comment

Come and meet all the members of the happy Bergensmonium family!

Comment

Come and meet all the members of the happy Bergensmonium family!

Our member Thorolf Thuestad is a man with many talents. He plays an important role behind the scenes, not only in the Bergen music life, but also internationally, as a composer, music producer, sound designer, programmer, acoustician, artist, art technician and sound engineer. He performs with various artists and constallations around he world. We are happy that he also is a part of our BIT20-family.

These days he is preparing for the Norwegian premiere of Bernard Parmeggiani's major electro acoustic work "La Creation du Monde" that he will perform with his 26 pieces loudspeaker orchestra on Friday (see the event here).

He has written a few lines about it here:

Come and meet all the members of the happy Bergensmonium family on friday!

Création du Monde is Bernard Parmegiani’s magnum opus, which took him six years to complete. The work describes the creation of the universe and the earth, from before the big bang to the first signs of life on earth via a number of mystical galactic phenomena. This electroacoustic work  will be performed using a looudspeaker orchestra consisting of 26 separate speakers creating an intensely immersive and meditiative experience. Come journey through the creation of all things with us!
 

Getting to know the "Bergensmonium" getting ready for "La Creation du Monde" by Parmegiani. The pictures above shows a few of the loudpseakers that make up the family.

Comment

Ten things we should change in classical music concerts

Comment

Ten things we should change in classical music concerts

Artistic Director Baldur Brönnimann on kids, technology, drinks and the classical concert experience

Radiohead guitarist Johnny Greenwood recently said in an article that live classical music is off-putting . Johnny’s thoughts are great and a good perspective from somebody who comes from the outside of the classical  music world, but who really cares about it. Over the years I’ve seen and done a lot of concerts and if classical music ever wants to attract a new, younger and more engaged audience, we’ll have to think hard about certain things and step out of our own little world (as James McQuaid writes in his article for the Guardian Culture professionals network.

I often find myself sitting in a concert thinking I would never be here were it not for professional interest. This is a real shame, because to sit down in a concert hall and not do anything else other than listen for two hours is a great and quite radical experience in our lives. But there are many unspoken “rules” and conventions at classical concerts that we often accept quietly and which make the experience of classical concert worse than it should be.

1. The audience should feel free to applaud between movements

Gustav Mahler introduced the habit of sitting silently until the end of a piece and I think after some 100 years, it’s time to change that. I love it when people clap between movements. It’s a spontaneous expression of enjoyment and people should feel free to show their feelings in a concert.

2. Orchestras should tune backstage

There is something really exciting about hearing a great orchestra in a great hall. We shouldn’t spoil the impact of the first sounds of a piece by giving away so many of these magical sounds in a random way at the beginning of a concert. Works like the Lohengrin Prelude, Gigues or Lontano do sound strange after tuning onstage. They should emerge from complete silence.

3. We should be able to use mobile phones (in silent mode)

I don’t mean making phone calls, of course, but rather than switching phones off, people should be able to tweet, take pictures or record concerts silently. If people buy tickets, they should have the rights to record what they see and share their thoughts with others.

4. Programs should be less predictable

The encores are often what sticks most in people’s mind and I think programmers should take the risk and not always print the whole program, but just certain key works. There must be an element of unpredictability about a concert – if it’s a piece, a different location, a little item of chamber music or anything else. Just something unexpected.

5. You should be able to take your drinks inside the hall

You can do this in a pop concert and I don’t know why you shouldn’t in a classical concert if the hall allows  it. I like to feel relaxed at a concert, have a good time and not having to empty my glass in one after  the interval.

6. The artists should engage with the audience

Many of us do: we speak to the audience before, after or during the concerts. But this can’t be an option, it must be mandatory for every artist to at least be able to introduce a piece, greet the audience or to sign a program. On that note, I think it is a shame that the public is often prevented from going backstage after a concert. Everybody should be able to talk to the musicians and share their thoughts and opinions, if it’s backstage or in the bar. We don’t live in an ivory tower and we have an obligation to talk to the people who love music as much as we do.

7. Orchestras shouldn’t play in tail suits

That’s an old and easy one. But I think it’s still true. I don’t think the perception of an orchestra changes by simply playing in coloured shirts, but tail suits are definitely out. Too 19th century. There are classy and much better looking suit options around.

8. Concerts should be more family friendly

People with small kids want to go to concerts too, but they have to be able to leave the hall quickly and silently when the little ones get bored. Just as airlines, concert halls should do more to think about families with small kids and offer priority seats near the exits. I have never minded if a baby starts to cry during a piece, but one should be able to come and go, because some concerts can be long even for adults. Playing areas, interactive content, even child-minding facilities – concert halls need to think about families.

9. Concert halls should use more cutting-edge technology

Part of the excitement of live classical music is to see people play it up close. Nowadays we have a different visual perception than a hundred years ago, so why do concert halls not use screens to show details of a performance to people who can’t see it from the back? Or why are we not using more physical enhancement for acoustically difficult concert halls? Or offering more contents to download before and during a performance? There is an unnecessary purism about technology in concert halls, but we should move the concert experience into the 21st century. As creative artists we should be at the forefront of using technology creatively.

10. Every program should contain a contemporary piece

Along with the unexpected element, there is often a lack of relevance or cutting edge to classical programs. Every piece was once new and unexpected and we have to reconnect the classical repertoire with our contemporary lives, we must play the music of our time. This is not to say that we shouldn’t play the historical masterpieces, but classical music has become a kind of “fetishizing of the past”, as Alex Ross calls it in a great article about Beethoven’s influence on classical music for the New Yorker. Programming the great works of the past alongside the music of our own time will shed a different light on the musical past as well as the musical present.

This article is also published on Baldur Brönnimann´s webpage. 

Comment

Mikalsen og musikken

Comment

Mikalsen og musikken

Oslo-baserte Jan Erik Mikalsen er aktuell med verket Too Much of a Good Thing is Wonderful som fremføres av BIT20 søndag 14. september. Info om konserten finner du her. 

– Hvordan vil du karakterisere musikken din?

 – Jeg vil si det som karakteriserer min musikk er lange linjer, modulering, store sveip og musikk som gir mange konnotasjoner. Jeg er også opptatt av hva som definerer kunst som god eller dårlig. Så jeg prøver hele tiden finne den linjen, og bevege meg ved den linjen.

 – Og hva inspirerer deg?

 – Andre kunstarter inspirerer meg. Jeg leser endel, og jeg ser veldig mye film. Jeg liker også gå i skogen og fjellet for inspirasjon. Alt dette er klisjeer, men sånn er det bare. 

 – Hva musikk liker du selv å høre på?

  – Jeg hører gjerne på R. Strauss, Prokofiev, Ligeti, Messiaen, Ades. Men også artister som The knife og Björk. 

  – Hva gjør du på ellers, når du ikke komponerer?

    Jeg liker å svømme på Tøyenbadet, og på sommeren dra ut til øyene i Oslofjorden for å bade. Ellers går jeg gjerne fjellturer - helt vanlige ting, med andre ord. 

Vi takker for praten med Mikalsen, som også er Music Norways´ INTRO-komponist for 2014 - 2016.  

www.janerikmikalsen.no

 

Comment

A Flowing World of Sounds

Comment

A Flowing World of Sounds

We asked Icelandic composer Anna Thorvaldsdottir a few questions, as we would like to know her a bit more before playing her brand new piece aequilibria at the season opening, Logen Teater, September 14th (Looking forward to it!). Here she gives us some words on inspiration, landscapes and strawberries. 

“What would you say is characterising your music?”

“It is always hard to identify one’s own characteristics in music, but I frequently work with large sonic structures, using a large variety of sustained sound materials. This is perhaps a reflection of my inspiration from landscapes and nature. My music in general tends to portray a flowing world of sounds with a subtle lyrical atmosphere.”

“What inspires you?”

“I tend to be inspired by nature when writing music. I search for natural proportions and natural movement and flow and allow this inspiration to resonate through me in a musical sense and teach me how to balance materials in the most organic way each time. I do not find it desirable to recreate the actual sounds heard in nature, but rather to allow various elements in nature to be a visual and sensorial inspiration.”

"Do the audience need any knowledge on your music, to enjoy it?”

“Personally I hope that they don’t, and that the audience is able to take in the music on their own terms. But here are a few words about how I approach music material and structure: I often enjoy placing focus on subtle nuances and poetic textures that form lyrical gestures throughout the music.

And to me melodies are generated just as much by sounds, gestures and nuances as by pitched lyrical material. Internally I hear sounds and nuances as musical melodies and enjoy weaving various sounds together with harmonies and lyrical material. As far as structure goes, I often like to work with the perspectives of details and the unity of the whole and the relationship between the two.”

“What kind of music do you like to listen to?”

 “It varies, and it crosses between various music genres. But in general I mostly listen to contemporary classical music, electronic music and some alternative music.”

 “When you are not composing, what other things do you enjoy doing?”

 “When I am not directly working on music I like spending time with my husband, friends, family and pets, and I am really interested in healthy living and healthy foods, doing yoga and walking in nature and so on, so I try to find time to do that. I also really like to grow things and just planted some greens and strawberries last spring that I am really excited about.”

Thank you Anna, and welcome to Bergen!

More info on Anna Thorvaldsdottir: www.annathorvalds.com

Comment

Sesongen 14/15: Bursdagsfeiring og Nattjazz

Comment

Sesongen 14/15: Bursdagsfeiring og Nattjazz

BIT20 Ensemble gler seg til å ta tak på neste sesong, og kjem til å leggja ut detaljert program på våre nettsider i løpet av august. Men me avslører gjerne nokre smakebitar allereie no: 

Bursdag: Sesongen 2014/15 feirer ensemblet 25-årsdag, og dette markerer me ved ein strålande opningskonsert på Logen Teater i Bergen søndag 14. september. På programmet står blant anna urframføringar av den talentfulle komponisten Jan Erik Mikalsen og av Anna Thorvaldsdottir, som i 2012 mottok Nordisk råds musikkpris. I tillegg framfører me verk av Bent Sørensen og Magnus Lindberg. Dagen skal bli ei feiring av samtidsmusikken - for som ein ekte 25-åring er me mest opptatt av notid og framtid, ikkje av vår eiga forhistorie. Difor har me også fått med oss våre bergenske samarbeidspartnarar Avgarde, Borealis og Ny Musikk Bergen til å feira denne dagen. 

Utland: I november drar me til Huddersfield Contemporary Music Festival i England, ein stor og viktig festival for samtidsmusikken. Med oss i kofferten har me med oss nordisk musikk, men også ei urframføring av den unge og velrennomerte britiske komponisten Larry Goves.

Hausten byr også på andre smakebitar innimellom, som me no jobbar med å få på plass.

Vår: Me skal igjen samarbeida med Griegakademiet i februar, noko me ser fram til.  I mars opptrer me på Borealisfestivalen i Bergen, og i mai er det klart for urframføring av vårt bestillingsverk frå Gisle Martens Meyer (Ugress), på Nattjazz, også i Bergen - noko som truleg blir eit absolutt høgdepunkt som avslutning på BIT20s sesong nr 25!

 

 

Season 2014/15
The BIT20 Ensemble
 are looking forward to next season, and will publish detailed programme on this website during August. However, we gladly share some details with you at this stage: 

Happy Anniversary: The ensemble celebrate its 25th anniversary in the season 2014/15, and this will be celebrated by a remarkable opening concert at Logen Teater in Bergen, Sunday September 14th. Here the ensemble will perform brand new music by the remarkable and talented Norwegian Jan Erik Mikalsen, as well as a premiere by Anna Thorvaldsdottir (Iceland), who has received the Nordic Council Music Prize for her music, often deeply inspired by nature. We also perform pieces by Bent Sørensen and Magnus Lindberg. We have also invited our contemporary collaborators Avgarde, Borealis and New Music Bergen to celebrate with us. 

Going Abroad: In November the ensemble will play in Huddersfield, UK, at the Huddersfield Contemporary Music Festival, something we are looking forward to. In the suitcase: Not only Nordic music, but also a brand new piece by the young and acclaimed composer Larry Goves (UK). 

More autumn activity is being planned while you are reading these words...

Spring: As always, February is the time for an inspiring coproduction with music and composition students from the Grieg Academy at the University of Bergen. In March, we will perform at the Borealis Festival in Bergen, and in May: Premiere at the jazz festival Nattjazz in Bergen, a piece by the highly acclaimed composer and electronica artist Gisle Martens Meyer (Ugress). This will definitely be a fantastic ending of BIT20s Anniversary Season nr 25!

Comment

An Index of Metals: the final trip

Comment

An Index of Metals: the final trip

BIT20 Ensemble Artistic Director Baldur Brönnimann is conducting "An Index of Metals" at USF Verftet, Bergen, Saturday March 22nd. Here Brönnimann writes about the sound universe and influences of Fausto Romitelli, and on why this piece can be called the final trip. 

An Index of Metals presents a violent, abstract narrative, denuded of all operatic artifice, providing an initiation rite of immersion and a trance of light and sound.” (Fausto Romitelli)

Rock and electronics. The Italian composer Fausto Romitelli calls his piece  a video opera - but this does not really tell the story of this piece. Romitelli was an outsider within contemporary music. He studied spectral and serial music, but he was always fascinated by popular culture, particularly rock and electronica. The sound of his larger ensemble works have something grainy, distorted and artificial, influenced by the electronic music of the nineties and artists like Aphex Twin, an important figure in contemporary electronic music.

 

Throughout the piece, the acoustic music, heavily amplified, is melted together with electronic sounds to create a sense of continuous change and a hypnotic sound world. Hence the title referring to the changing states of Metal.

 

A visual experience. When Romitelli started to write this piece, he knew it would be his last piece. He was terminally with cancer, and wrote at feverish pace to get the piece finished. Some reports say it took him fifty days to complete the work, but some parts were still left in a quite raw state. He was also conscious that he wanted to write a piece that brought his life-long ambitions together: Flux, pop culture, trance, hallucination, sonic transformation and above all an all-immersive visual and aural experience. “Index of Metals” in this sense is not what you normally would think of as an opera - it is an amalgam of images, electronic and acoustic sounds, morphing the written material into an own, new genre.

 

Crazy Diamond. The piece opens with a slow drone of the opening G-minor chord of “Shine on You, Crazy Diamond” by Pink Floyd.  This song was dedicated to Pink Floyd’s former guitar player Syd Barrett who influenced many musicians with his new guitar techniques. Barett retired from the band and finally from the outside world, partially due to his drug use, and spent the rest of his life painting at his mother’s house in Cambridge. Romitelli, himself a drug user and close to his death, must have felt a special resonance with the opening lines of the song when he composed “Index”:

 

Remember when you were young, you shone like the sun

Shine on you crazy diamond

Now there's that look in your eyes, like black holes in the sky

Shine on you crazy diamond.

The final trip. The music moves through different stages of compression, distortion, transformation and through Lekovic’s hallucinatory texts, based on Roy Lichtenstein’s image “Drowning Girl”. In the last vocal movement, “Hallucination 3” (“crucify my heartbeat”), the “Index of Metals" finally becomes what it really is: a contemporary rock opera and the testament of Fausto Romitelli’s final trip.

Baldur Brönnimann,
AD BIT2O Ensemble

Comment

Fransk fortid og italiensk metall

Comment

Fransk fortid og italiensk metall

Fortid: Studentar speler fransk. Framtid: Borealis goes Italian. 

 

Birds and Explosions: Sidan sist har BIT20 Ensemble hatt prosjektveke med om lag 20 studentar frå Griegakademiet. På programmet sto eksplosjonar, fuglar og vatn: Pierre Boulez (…explosante fixe…), Olivier Messiaen (Oiseaux exotiques) og ”Like a Ring of Ripples” av Anders Røshol, tidlegare komposisjonsstudent ved Griegakademiet.

Vanskeleg! Det var nok det første mange av studentane tenkte då dirigent Trond Madsen plukka fram Boulez-partituret. I tillegg hadde han visstnok gitt nokre av dei vanskelegaste stemmene til studentane… Også ein av våre eigne erfarne samtidsspelarar (me skal ikkje avsløra deg!) meinte at dette var noko av det vanskelegaste han hadde spela.

Men: Det gjekk fantastisk bra! Våre to nye vener, Carlo og Jérémie frå IRCAM (senter for lyd og akustikk i Paris) som var her for å utføra lyddesignen på Boulez-stykket, var imponerte. Både over nivået, og, som dei sa: – Så fantastisk at studentane får vera med og spela slik musikk, og til og med ha solistoppgåver! Og dette kjem frå folk som kjenner Pierre Boulez godt, så er det sagt. Me kunne dessutan ikkje vore meir einige…

Dyktige musikarar, visuelt akkompagnement av Birk Nygaard, open bar (!), kommuniserande dirigent og sjølvsagt GOD MUSIKK gjorde kvelden på Logen til ein fargerik og flott konsert. Takk til Griegakademiet – og takk til Anders Røshol som kom og delte tankane sine med oss om sitt eige stykke, ei lita perle med delikat oppbygging av impulsar og klangblokker. No gler me oss til neste samarbeidsprosjekt: New Voices på Østre 9. mai.

An Index of Metals: Medan me ventar på meir samarbeid med Griegakademiet, skal BIT20 Ensemble spela italienske tonar på Borealisfestivalen. Fausto Romitelli døydde berre 41 år gamal, men var allereie i si samtid ein av dei unge, lovande europeiske komponistane. Han var ikkje redd for å blanda kunstmsikk med populærmusikalsike uttrykk, og var blant anna inspirert av psykedelisk rock. An Index of Metals vart hans siste verk: Ein video-opera for ensemble og sopran. BIT20 Ensemble spelar dette på USF verftet 22. mars, under leiing av Baldur Brönnimann. Konserten er ein del av Borealisfestivalen 2014. Få med deg denne spennande Norgespremieren!

Foto: Kristoffer Øen. Frå konserten Birds and Explosions, Logen Teater 15. februar 2014. 

Comment

Comment

Nytt år og ny musikk

BIT20 Ensemble ønsker alle et godt nytt musikk-år!

Det skjer mye i regi av BIT20 i årets første måned. I januar vi både skoleprosjekter, Lytterom, konserten Secret Theatres og ikke minst Lydfabrikken – en familiekonsert der både små og store kan lage musikk. Du har med andre ord mange muligheter til å la BIT20 Ensemble akkompagnere deg inn i det nye året.

Torsdag 16. januar spiller BIT20 i foajeen i Grieghallen etter Bergen filharmoniske orkester sin torsdagskonsert. Programmet er Black Angels av George Crumb. Vi gleder oss til å spille i en uformell og avslappet setting. Konserten starter omtrent 21.30.

Lørdag 18. januar presenterer ensemblet en annerledes konsertopplevelse: Secret Theatres på Bergen Kjøtt, kl. 20.00. Under ledelse av dirigent Baldur Brönnimann spilles musikk av Simon Steen-Andersen, Ruben Sverre Gjertsen, Dai Fujikura og Sir Harrison Birtwistle. 

Musikken følges av visuell design laget av videokunstner Birk Nygaard, og etterpå lar vi kvelden bli litt lengre - vi avslutter nemlig med BitLounge, der musiker og komponist Gisle Martens Meyer og Nuria Guiu Sagarra, koreograf og danser, skal underholde. 

Konserten Secret Theatres blir også presentert på Lytterom onsdag 15. januar kl.  19.00, musikkavdelingen ved Bergen hovedbibliotek. Her er er det gratis inngang. Les mer om Lytterom her.

Søndag 19. januar er hele familien velkommen til Lydfabrikken, på Bergen Kjøtt kl. 14.00. Her blir publikum arbeidere som selv skal spille på ulike lydmaskiner, konstruert av et kreativt team ledet av Adele Duus. Når lunsjsignalet går, får publikum høre BIT20 Ensemble dirigert av ”fabrikksjef” Trond Madsen.

Barn komponerer: Og så må vi fortelle at vi er veldig glade for å ha fått treårig støtte fra KUP (Kulturelt utviklingsprogram, Hordaland fylkeskommune) og toårig støtte fra Kunstløftet (Norsk kulturråd) til faglig utvikling av formidlingsarbeid for barn og unge. Musiker Ole André Farstad er engasjert i en mindre stilling for å videreutvikle formidlingsarbeidet vårt. 

I januar besøker vi fire ulike skoler i Bergen, med prosjektet ”Vi komponerer!”. Les mer om BIT20s formidlingsaktiviteter her.

Ellers går daglig leder Trude Bruket ut i permisjon 20. januar, og erstattes av Tordis Marie Espeland frem til medio november 2014.

Vi snakkes på konsert!

 

 

Comment

Nye nettsider under konstruksjon

Nye nettsider under konstruksjon

Vi arbeider for tiden med å oppdatere våre nettsider, og det vil derfor være noe ufullstendig informasjon på enkelte områder. 

For spørsmål, vennligst kontakt produsent Vegard A. Kjøsnes på mail  vegard@bit20.no